På Cuba sa de lenge at "salsa eksisterer ikke. Salsa, det er son". I New York forteller en journalist fra Puerto Rico til den som vil høre på at han "tok i bruk ordet salsa for å betegne den musikken som ble skapt av sønnene til puertoricanske innvandrere med utgangspunkt i kubanske rytmer". Salsa er uansett den kommersielle betegnelsen på musikken til innvandrerne i El Barrio de New York som utviklet seg fra begynnelsen av 70-årene. Det er også oppfølgeren av boogaloo som i 60-årene blandet latinsk musikk og rythm and blues.

Salsa er de karibiske øyers groove. En afro-latin-amerikansk syntese som utgjør en av de mest komplekse musikkformene i verden. Afrikansk polyrytme, hypnotiserende piano og en nøyaktig dirigert blåserrekke. Den farges av et mangfold internasjonale påvirkninger: son, rumba og guaracha fra Cuba, bomba og plena fra Puerto Rico, merengue fra den Dominikanske Republikk, bambuco og cumbia fra Colombia, ispedd jazz, rock og soul. Samt at den ble vekket til livet med improvisasjon.

Salsa er en lang kjærlighetsfylt parade hvor mann og kvinne møtes og gir seg i kast med hverandre, svinger, vugger, ruller, kurrer og beruser seg av dans og decibels til nattens ende. Son kalles gjerne salsaens far. Den invaderte Havana i 20-årene. De afro-kubanske rytmene som hittil hadde vært innestengt mellom slavenes brakker og fattigstrøkene down-town, før de eksploderte i Las academias de baile (dansesaler). Senere også på Radio Nacional, som overflommet Karibien med rytmene til grupper som Septeto Nacional, Septeto Habanero og Trio Matamoros. På samme tid presset sosio-økonomiske problemer, samt en utbredt rasisme, en stor mengde latinos til å utvandre til New York. Disse installerte seg i en bydel som ble kalt El Barrio (også kjent som Spanish Harlem).

Blant kubanerne som tidlig i 30-årene reiste til New York finner vi to svigerbrødre, Mario Bauza og "Machito", som setter avgjørende spor etter seg. De begynner å spille med amerikanske jazzmusikere som Dizzy Gillespie og blander jazz og kubanske rytmer. Samarbeidet leder til dannelsen av en stil som først ble kalt cubop, senere mer kjent som latin jazz. Tito Puente blir litt senere en av forgrunnsfigurene i denne genren.

En annen viktig forløper til salsa-genren er mambo. Denne stilen ble utviklet av kubanske musikere på slutten av 40-årene med utgangspunkt i danzòn og cha-cha. Noen hevder at Israel "Cachao" Lopez er mannen som oppfant denne rytmen, men Pérez Prado som jobbet sammen med bl.a. Beny Moré i Mexico City er som regel den som krediteres for å ha etablert dens struktur. Utover i 50-årene ble denne musikkstilen kjent, spesielt ved hjelp av Tito Puente og Tito Rodriguez som holdt til i New York.

Da blokaden av Cuba innførtes i 1961 ble musikken en flukt, et samlingspunkt og en identitetsskapende faktor blant "los latinos" i New York. Blokaden førter til at kontakten med og innflytelsen fra Cuba ble sterkt redusert, og puertoricanere som Ismael Rivera, Charlie Palmieri, Cheo Feliciano, Willie Colon og Hector Lavoe, og dominikanere som Johnny Pacheco og José Alberto "el canario" er sentrale navn når salsa etableres som musikkform utover i 70-årene. Utvandrede kubanere fortsetter også å ha stor innflytelse. Uten bidragene fra bl.a. Machito, Mongo Santamaria, Alfredo Rodriguez, La Lupe, Celia Cruz og Alfredo de la Fé hadde ikke ikke salsamusikken fra USA vært det den er i dag.

Siden har denne musikken fått stor utbredelse, og det har utviklet seg forskjellige stiler i de forskjellige landene. Cuba og Puerto Rico har naturligvis en sentral stilling. Ved siden av New York er Miami og Los Angeles de viktigste stedene i USA. Venezuela og Colombia er blant de landene hvor salsa står veldig sterkt, og har brakt fram en rekke kjente artister. Salsa er også blitt mektig populært i Japan, og bandet Orquesta de la Luz som kommer derfra gjør stor suksess verden over.

(Hovedkilde: Innleggscoveret til CDen "Salsa! La fièvre latina")

Utvalgt salsamusikk på Spotify (krever at du har Spotify installert)

Det er etter hvert blitt mye snakk om de ulike stiler innen salsa: LA-stil, New York On 2, Casino osv. Mange forvirres av dette, mens andre påstår de ikke bryr seg om alle disse ”tekniske greiene”, og at de ganske enkelt danser salsa, punktum. Uansett kan det være greit å kjenne litt til hva disse begrepene handler om. Her følger en kort beskrivelse av de viktigste stilene og deres kjennetegn, men først litt historie:

Salsa som dans har den samme opprinnelsen som musikken. Det er en blanding av elementer hentet fra Afrika, Spania og Frankrike som først oppsto på Cuba, for siden å bli videreutviklet i New York, i første rekke av innflyttede puertorikanere. I dag er det mange trinn og turer som brukes i de ulike stiler som kan spores tilbake til den tradisjonelle måten å danse bl.a. rumba og son. En annen viktig forløper til salsa er mambo. I dag er det ofte vanskelig å skille mellom salsa og mambo, for skillelinjene er uklare. Ofte kaller man dansen og musikken mambo for salsa, og omvendt.

Det som først og fremst skiller de ulike stilene er bevegelsesmønsteret - om en danser fra side til side, i sirkel eller fram og tilbake langs en linje - og på hvilket slag i takten en tar de ulike trinnene - en snakker om å danse på eneren, toeren, treeren eller fireren. Et annet element som varierer er hvorvidt en markerer alle fire slag i takten. I de fleste stiler tar man en "pause" på et av slagene ved at man ikke tar et nytt trinn, som regel på slag nr fire eller en, mens man i noen stiler markerer dette slaget med en "tap" (et lite spark). Til slutt varierer det også hvorvidt partnerne hele tiden holder hverandres hender og danser sammen, eller om de av og til slipper taket og tar solotrinn (kalt shines i salsa).

New York-stilen har etter hvert utviklet seg slik at det i dag finnes tre ulike stiler. Disse stilene ligner mest på det en opprinnelig kalte mambo, og mange sier også at New York-stilen er mambo. De har til felles at en danser fram og tilbake langs en tenkt linje og skifter retning på slag to i takten Det varierer derimot med hensyn til på hvilket slag man tar en pause.
Den mest kjente varianten er trolig den som blir undervist av verdens mest kjente salsainstruktør, Eddie Torres. Den kalles ofte ”New York 2”. Her tar kvinnen et lite skritt framover med høyre foten på eneren, før hun tar et lengre med venstre og skifter retning på slag nr to. Hun går tilbake på slag nr tre og tar en pause på slag nr 4.
En annen variant og som er den opprinnelige måten å danse mambo kalles "ballroom mambo" (eller "mambo tipico"). Her markerer man en pause på slag nr én for så å ta direkte et skritt framover og skifte retning på slag nr to. Man går tilbake på slag nr tre og fire, og tar en pause på slag nr én.
En tredje variant av New York-stilen er utviklet av Angel "RazzMTazz" Rodriguez. Utgangspunktet er "ballroom mambo", men med mer innflytelse av hustle. I alle disse stilene er det en del bruk av shines (solotrinn).

Los Angeles-stilen har til felles med New York-stilen bruken av shines, og at en i utgangspunktet beveger seg fram og tilbake langs en linje ved hjelp av "cross body lead". Den store forskjellen er at man her danser på eneren, dvs. går fram og skifter retning på slag nr én i takten. De beste danserne innen denne stilen slik som Vazquez-brødrene har også mange akrobatiske elementer hentet bla. fra jazzballett hvor mannen løfter kvinnen opp i luften ("lift") eller lar henne falle mot bakken ved hjelp av "dips" og "drops". Deres shines er gjerne også mer dramatiske enn de som brukes i New York stilen, man sier derfor at stilen er flashy.

Den kubanske stilen blir gjerne kalt casino. Her beveger paret seg så og si aldri langs en linje, men går rundt, med eller mot klokka. Grunntrinnene går heller ikke fram og tilbake som i de nordamerikanske stilene, men snarere fra side til side, eller litt bakover med begge bena. Første trinn blir som regel tatt på slag nr én eller tre i takten, men det er fullt mulig å danse casino på toeren slik man gjør i en rekke danser som har oppstÃ¥tt pÃ¥ Cuba slik som son, cha-cha og mambo. Stilen man lenge kalte "the Cuban style" i USA var kjennetegnet nettopp ved at man tok første skritt på slag nr to.

Puerto Rico-stilen er en kombinasjon av kubansk stil og New York-stilene med mye bruk av (vanskelige) shines, og danses én, to eller en clavé.

Den colombianske stilen er den siste stilen av de mest kjente og utbredte. Her danser paret tett sammen fra side til side, og det er liten bruk av turer og svinger. Det er mest vanlig å danse denne stilen på eneren mens en markerer slag nr fire med en "tap". Det er imidlertid ikke helt uvanlig å danse også denne stilen på toeren, og med en tap på eneren. Stilen er sterkt inspirert av cumbia-dansen fra Colombia, og det er vanlig å kalle grunntrinnene som går litt bakover og til siden for cumbia-trinn. Gode dansere kompliserer disse trinnene ved å gjøre mange små, raske og komplekse bevegelser med føttene - en stil som kalles pegaito. Mer avanserte dansere inkluderer også kompliserte turer, og i tillegg trinn hentet fra boogaloo og pachanga.

Internasjonalt kan en se referanse til noen en kaller "the London style". Det er en mix av ulike stiler, men minner mest om Los Angeles-stilen siden den danses på slaget én og på linje. I tillegg finnes det særegne stiler i Nederland, hvor de bruker trinn som kommer fra en folkedans på Curacao, og i Israel, hvor kreative dansere har satt sammen ulike elementer til en ganske original variant. Grensene mellom de ulike stilene er ofte uklare og flytende. Mange liker også å blande flere, slik at de får en "mixed/free style". De som sier at de bare danser "vanlig salsa" danser ofte en slags variant av den colombianske stilen med noen turer og trinn hentet fra andre stiler.