Standard & Latin

Her kan du lære Standard-dansene Engelsk Vals, Tango, Quickstep, Slowfox og Wienervals, og Latin-dansene Samba, Cha-Cha, Rumba og Jive. Dette er det klasse over!

Hva kan jeg lære hos BSI Dans?

I BSI Dans underviser vi fire Latin-danser (Samba, Cha-Cha, Rumba og Jive) og fem Standard-danser (Engelsk Vals, Quickstep, Tango, Slowfox og Wienervals). Slowfox og Wienervals lærer du ikke før på kurs for viderekommende.

Grunnkurs (GK)

Kurskrav: Kurset krever ingen forkunnskaper, du trenger ingen partner for å delta.

Målsetning: Grunnkurset i standard og latin tar for seg en grunnleggende innføring i standard-dansene Engelsk Vals, Quickstep og Tango, samt latin-dansene Samba, Cha-cha, Rumba og Jive. Hovedfokuset på kurset er at man skal ha det gøy, og at man skal lære nok til å kunne danse sosialt. I løpet av kurset vil elevene lære å gjenkjenne de ulike dansene og vite hva som kjennetegner dem. De vil også lære seg å holde takten i dansene.

Turer: Engelsk Vals - grunntrinn, høyre vending, venstre vending
Quickstep - grunntrinn, lockstep
Tango - grunntrinn, dip, promenade
Samba - grunntrinn, whisk, walks
Cha-cha - grunntrinn, fan, alemana, new yorker, reverse new yorker
Rumba - grunntrinn, fan, alemana, new yorker, reverse new yorker
Jive - grunntrinn, spinn, vindmølle, plassbytte

Det kan hende det er flere turer som blir gjennomgått i løpet av kurset, dette varierer fra semester til semester.

Viderekommende 1 (VK1)

Kurskrav: Du har tatt grunnkurs og har god kontroll på de grunnleggende trinnene, turene og teknikkene som ble gjennomgått der. Det anbefales at du går jevnlig på egentreninger og/eller tar grunnkurset parallelt med VK1. Du trenger ikke partner for å delta.

Målsetning: Kurset bygger direkte på grunnkurs. Her blir man introdusert for nye turer i de forskjellige dansene samtidig som fokuset vil ligge mer på teknikk, takt, stil, flyt i dansen samt føring og følging enn det som var tilfellet på grunnkurset. I tillegg til de syv dansene som ble gjennomgått på grunnkurs får man på VK1 en introduksjon til standard-dansene Slow Fox og Wienervals. Man kommer også til å lære mer avanserte grunntrinn i Tango.

Turene som gjennomgås på VK1 varierer. Elevene har også mulighet til å komme med forslag til hvilke danser en ønsker å fokusere på.
Eksempel på turer som har vært gjennomgått på tidligere VK1 kurs:
- Spin-turn, Rock, Botafogo, Top, Badehåndkle, Hockeystick, Aida m.m.

Viderekommende 2 (VK2)

Kurskrav: Du har tatt VK1 og har god kontroll på trinnene, turene og teknikkene som ble gjennomgått der. Det anbefales at du går jevnlig på egentreninger og/eller tar VK1 parallelt med VK2. En trenger ikke partner for å delta.

Målsetning: På dette kurset vil hovedfokuset ligge enda mer på teknikk, takt, flyt og stil i dansene. Det vil bli undervist i færre turer enn på VK1, og instruktørene legger mer vekt på ting som kan få dansene til å se ekstra stilige ut.

Partrening

Kurskrav: Åpent for alle.

Målsetning: Denne tiden er satt av til deg som ønsker å trene sammen med partner. Det er ikke et kurs, men en mulighet for å trene på det du har lært. Spør gjerne om hjelp fra de mer erfarne danserne og sjekk hoftene i speilet! Det trenger ikke være den samme partneren hver gang, men det blir ikke bytting av partner underveis i treningen.

Egentrening

Kurskrav: Du går på BSI dans sine kurs i standard & latin, eller har et ønske om å begynne.

Målsetning: Man skal få mulighet til å øve på det man har lært på kursene og til å lære noe nytt om man trenger flere utfordringer enn det kursene byr på. Man kommer i kontakt med erfarne dansere samtidig som man får danset med andre på ens eget nivå. Kom med eller uten partner, her byr alle opp alle!

Våre trenere...
...på grunnkurs (GK):
Ragnhild Oterhals
Ragnhild Oterhals

Ragnhild er snart 25 år gammel ettersom hun er født i år 1985. Snart er hun ferdig utdannet lærer og begynner å jobbe til høsten. Hun bruker mye tid på studier og dans, men liker også håndarbeid, blant annet syr hun klær. Ellers leser hun mye.

I snart fire år har hun danset standard og latin, i tillegg danser hun salsa. Hun har også gått kurs i boogie woogie. Dette er andre semester hun er trener, og trives som det.

Trym Jensen

Trym (41 i 2007) ble født i huset til bestefaren og bestemoren i Sandviken i 1966, fire år senere begynte han å danse på Hildemors danseskole, og har danset standard og latin aktivt i 17 år. Han var også en aktiv swingdanser fram til for et par år siden. Han kan skimte med en rekke priser, bl.a. sammenlagt seier i NM i standard & latin i 1981. Men det viktigste for Trym er å ha det gøy. Han jobber som ambulansesjåfør og har en 60 % stilling som instruktør på Nutec innen akkuttmedisin, brannvern og sikkerhet. Trym er en aktiv person med mange interesser, en av disse er å kjøpe biler, han har i skrivende stund 24 stykker. En kan lure på hva han egentlig trenger alle disse til, i og med at han hovedsaklig bor i en bobil. Innimellom bor han også på Os sammen med sine to døtre. Ellers liker han å flørte, og blir ikke flau av noe. Alt i alt en sjarmerende og omgjengelig fyr, som er veldig glad i sin egen stemme. (Noe alle som har gått grunnkurs i standard & latin kan skrive under på.)

Trym er så heldig at han har med seg to dyktige hjelpetrenere på grunnkurs. Susanne Aas og Ågot Lervik stiller velvillig opp for å assistere han i timene.

...på viderekommende 1 - 3 (VK1, VK2, VK3):
Alexcandar Halleland
Alexcandar Halleland

Alexcandar Halleland tok sine første dansesteg på Hildemors Dansesenter høsten 1987. Etter 4 år med barnedans, meldte han seg inn i Hill Sportsdansere og begynte å konkurrere. Han har siden den gang vært Vestlands- og Kretsmester mange ganger, og han har flere NM sølv og bronsemedaljer fra klasse Voksen Elite. Gjennom sin konkurranse karriere har han også vært på landslaget, og han har flere ganger representert Norge i internasjonale mesterskap.

Som 16 åring tok Alexcandar trenerutdannelse gjennom Norges Danseforbund, som er underlagt Norges idrettsforbund. Dette resulterte i bemerkelsen "Highly commended", som er det beste resultatet etter avlagt eksamen.

I 2009 deltok han i tv-programmet "Skal vi danse?", sammen med kjendisen Anita Valen. Dessverre førte ikke seerstemmene frem, og de var dermed første par som måtte forlate konkurransen. http://www.youtube.com/watch?v=t16o6xLG6ao

Alexcandar danser fremdeles aktivt for Hill Sportsdansere, og han underviser flere konkurransepar. I tillegg til trenerutdannelsen er Alexcandar utdannet Diplom Markedsfører gjennom Handelshøyskolen BI Når han ikke danser, eller underviser, jobber han på megler og konsernavdelingen i Nordea Liv.

Benedicte Mæland
Benedicte Mæland

Jeg er en jente på 18 år som begynte på danseskole da jeg var tre år, og har danset siden da, altså i 15 år. Danser både standard og latin, og konkurrerer nå i standard i klassen voksen elite sammen med Alexcandar. Har tidligere vært tre ganger Norgesmester og på landslaget i sportsdans. Ellers går tiden med til skole, trening, jobb og venner :-) Har vært trener for VK 1, 2 og 3 siden våren 2009 og trives veldig godt!

Hva er egentlig Standard & Latin?

Standard & Latin består av til sammen ti danser. 5 standard-danser og 5 latin-danser. I BSI Dans underviser vi i 9 av disse. Paso Doble (Latin) undervises bare i helgekurs utenom vanlige treningstider. Under følger litt historikk og informasjon om de enkelte dansene.

Standard

Engelsk Vals, Slowfox, Quickstep og Tango var populære danser i Europa rundt 1920 tallet. I 1924 startet "The Imperial Society of Teachers of Dancing" (en komité sammensatt av gode dansere) standardiseringen av dansene. Senere har også Wienervals blitt standardisert og kommet med på den offisielle lista.

Engelsk Vals

På 1870-tallet ble dansen "Boston" importert fra USA til Europa. Dansen ble imidlertid ikke veldig populær før på 1920-tallet, da den kunne måle seg med Tangoen i popularitet. Dansen ble mer og mer stilisert, og i 1921 ble det bestemt at trinnene skulle være "step, step, close"; på taktene én, to, tre. I 1926 endret man stegene til "step, side, shut"; fram, til siden, sammen. Fortsatt var takten én, to, tre.

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Vals - video

Ballroomdancers.com Vals - musikk

Slowfox

Slowfoxen, eller Slow Foxtrot, ble til lenge før den Engelske Valsen. Det sies at det er på denne dansen en kan se om et par kan danse eller ikke. Slowfox er en pen dans, litt elegant og litt jazzete. Den er fin å se på og moro å kunne. Slowfox lærer man ikke før man begynner på BSI dans’ viderekommende kurs. Etter ett semester kan man grunntrinnene, som vil være mer enn nok for å imponere alle man måtte ønske!

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Slowfox - video

Ballroomdancers.com Slowfox - musikk

Quickstep

I tjueårene var det mange band som begynte å spille Slow Foxtrot-musikken raskere. Som alltid måtte danserne tilpasse seg musikken, og resultatet ble "Quick-Time Foxtrot". Det vi i dag kjenner som Quickstep, kommer altså fra Foxtrot, til en viss grad er den også påvirket av Charleston.

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Quickstep - video

Ballroomdancers.com Quickstep - musikk

Wienervals

En må helt tilbake til 1200- og 1300-tallet for å finne røttene til Wienervalsen. En antar at dansen har sitt opphav i Frankrike, de første ekte Wienervalsene dateres i dag til 1770. Dansen ble introdusert i Paris i 1775, men det tok lang tid før den ble akseptert i England. Dansen går i ¾ takt og spilles i ca. 60 takter i minuttet.

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Wienervals - video

Ballroomdancers.com Wienervals - musikk

Tango

På bordellene i Argentina var det tangoen først ble danset. Fra 1865 til 1914 pågikk det en voldsom innvandring til landets hovedstad, Buenos Aires. Når da kvinnene var i klart mindretall, ble resultatet et blomstrende bordelliv. Det var blant mennesker som ikke fikk innpass på byens pene salonger - de fattige, kriminelle og prostituerte - at Tangoen oppsto. I salongene ble det danset blant annet Vals, Polka og Masurka. Disse dansene tok en ny form utenfor salongene.

I starten danset menn med menn, og når de hadde øvd tilstrekkelig kunne de dra til bordellene for å imponere jentene. Rikmannssønner var naturligvis også godt kjent med bordellene, det førte til at dansen etter hvert ble kjent også i de høyere sosiale lag. Men det skulle ta lang tid får Tangoen ble helt stueren; først da det morderne Paris tok dansen til seg rundt 1910, ble den akseptert i Argentina. I Paris vekket den forundring og beundring. Overklassen dempet også dansens intime uttrykk ved at dansepartnere holdt større avstand, men likevel forble det en meget erotisk dans.

Fra Paris er aldri veien lang til resten av Europa. Tyskerne trykket Tangoen til sitt bryst, og utviklet også sin egen, litt strammere stil. Finnene utviklet sin Tango-stil ut fra den tyske. De tilførte litt mer tungsinn, men stilen med de fire markerte slagene i takten ble beholdt. Argentina har beholdt sin latinske, litt lette, Salsa-beslektede form, mens nord-europeisk Tango er mer marsjaktig. Hos BSI Dans lærer du en stilisert Tango. Du begynner å lære dansen allerede på, og får etter hvert et lite repertoar av turer og bevegelser.

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Tango - video

Ballroomdancers.com Tango - musikk

Latin

En har danset latinamerikanske danser i Europa siden begynnelsen av 1900-tallet. Disse dansene har rot i spansk-portugisisk, afrikansk og indisk musikk og kultur, mikset sammen i Amerika. Bare fem av disse dansene er blitt standardiserte; Rumba, Jive, Cha-Cha, Samba og Paso Doble.

Rumba

Rumbaen (kubansk) er med tidene blitt en skikkelig klassiker. Slik den framstår i dag, forteller dansen den eldgamle historien om kvinnens forsøk på å dominere mannen ved hjelp av feminine bevegelser. En godt koreografert Rumba består av en rekke "tease-and-run"-elementer; mannen forføres, for så å bli dumpet. Kvinnenes forførende og erotiske bevegelser besvares av mannen, som desperat forsøker å uttrykke både det ene og det andre. Mannens forsøk på å dominere lykkes aldri i denne dansen.

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Rumba - video

Ballroomdancers.com Rumba -musikk

Jive

Jive-en blomstret opp på førtitallet, under navnet Jitterbug. Den er rask og egentlig en type Swing-dans. Trinnene - en og to, tre og fire, back step - er i utgangspunktet de samme som i Boogie Woogie, men litt stivere og muligens litt mer feminine. En kan også bruke mye av de samme turene som i Boogie Woogie, men stilen og teknikken er en annen. Jive danser du til all slags swingmusikk.

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Jive - video

Ballroomdancers.com Jive - musikk

Cha-Cha

Cha-Cha-en er faktisk en nykommer blant Latin-dansene. Den dukket opp i Amerika tidlig på femtitallet og er en videreutvikling av Mambo. Rytmen er ukomplisert, og dansen er både uhøytidelig, livlig og frekk. Dette er dansen der du er den beste i verden, og du skal vise deg fram. En sikker partyvinner. To, tre, cha-cha-cha, og du er i ekstase. Dette er en dans en vil få trent mye på, på alle BSI Dans sine Standard & Latin-fester.

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Cha-Cha - video

Ballroomdancers.com Cha-Cha -musikk

Samba

Sambaen er opprinnelig fra Afrika, men er videreutviklet i Sør-Amerika. Dansen er en kilde til ekstatiske opplevelser. Sambaen trenger i grunnen ikke noen videre presentasjon. Musikken får enhver til å røre på seg, og dansen er i grunnen enkel - hvis du bare vil ha det moro. Dette er den første dansen du lærer på grunnkurset hos BSI Dans.

Musikk og videoklipp:

Ballroomdancers.com Samba - video

Ballroomdancers.com Samba - musikk

Paso Doble

Dansen ble populær rundt 1920. Musikken og bevegelsene gir straks assosiasjoner til spansk tyrefekting. Opphavet til dansen er utvilsomt spansk, men den er også observert i Mexico. Mannen er tyrefekteren – damen er ikke oksen, men hans røde kappe. Det blir ikke undervist i Paso Doble i BSI dans, men av og til får en muligheten til å lære den på helgekurs.

Gode linker til videre fordypning, samt informasjon om hvor du kan finne Standard & Latin-muikk, sko og bekledning, finner du her.