Bli med og dans den morsomme og moderne swing-formen Boogie Woogie, en allsidig dans som kan brukes i mange sammenhenger. Swing er gøy!
Klikk videre for mer informasjon;
I BSI Dans underviser vi i Boogie Woogie, en spenstig og morsom swingform med røtter fra 1950-tallet. Dansen spenner over et vidt tempospekter, fra sensuell slowdansing til et forykende og heftig tempo. Her får en utfordringer på alle nivå, og dansen er like morsom enten man er nybegynner eller show- og konkurransedanser.
Kurskrav: Dette er kurset som ikke stiller noen krav til forkunnskaper for deltakerne. Her er det nok at du (eller noen andre) har lyst til at du skal lære å danse. Kom med eller uten partner!
Målsetning: På grunnkurset vil man lære det grunnleggende av steg, turer og føringsteknikker i boogie woogie. Man får også en innføring i boogie-musikken. Noen morsomme figurer blir det også. Hovedfokuset er på det sosiale og på mestring og trivsel, man skal lære nok til å kunne danse sosialt og fremfor alt å ha det gøy på dansegulvet.
Turer og teknikker: Grunnsteg i ulike tempo, i åpen og lukket possisjon
Føring og følging
Grunnleggende turer (som plassbytte, push-spin, top-spin, inn og ut av lukka, twist-spin og sugar-push)
Breaks
Andre turer og figurer varierer fra semester til semester, noen av dem kan være: whip, tangoknekk, sliding doors, american spin, promenade, hopp-ut-av-lukka, bunny jump, heisaturen, tante Torun-hoppet og Grease-turen.
Kurskrav: Dette kurset er for deg som har fullført ett eller flere semestre på grunnkurs, eller har danset boogie woogie tidligere. Du kan grunntrinnene, og kan føre en samtale mens du danser uten å komme ut av takten. Du kan også høre stop-break i musikken. Kom med eller uten partner!
Det er anbefalt for alle å repetere GK parallellt med VK1.
Målsetning: På VK1 bygges det videre på det som læres på grunnkurs. Man skal lære å kunne variere grunntrinnene på ulike måter. Man skal bli kjent med grunnleggende musikkoppbygning og lære å føre/følge bedre. Kurset inneholder mange nye og mer avanserte figurer, samt variasjoner av grunnleggende turer og figurer, blant annet figurer som går over 8 takter. Fremfor alt skal man lære å ha det enda mer gøy på dansegulvet!
Turer og teknikker: Dette vil variere fra kurs til kurs, tidligere har blant annet flere variasjoner av plassbytte og whip, kick ball change og pas de boree som variasjoner i grunntrinnene. Det har også inneholdt turer som f.eks. karusell og butterfly dip.
Kurskrav: Dette kurset er for deg som har fullført minst ett semester på VK1, gjerne flere. Du kan danse basic i middels høyt tempo (46-48 bar), har vært borti ulike variasjoner på grunnsteget, og kan variere mellom 6- og 8-takts figurer i dansen. Du må også ha kjennskap til grunnleggende musikkoppbygning (swingskjema, bluesskjema) og kunne føre/følge forskjellige partnere. Kom med eller uten partner!
Det er anbefalt for alle å repetere VK1 parallelt med VK2.
Målsetning og teknikker: VK2 er et bredt kurs med mye forskjellig innhold. Det vil bli jobbet med grunnsteg, føring-følging, bodyleading og musikkforståelse og -tolkning. Det vil også bli undervist i mer avanserte variasjoner av grunnleggende turer og utbygging av disse. Man skal også lære å lage egne figurer og det vil bli undervist en del nye og imponerende figurer.
Kurskrav: På partrening er det ingen ferdighetskrav. Partrening er for alle som har lyst til å bli bedre til å danse! Det eneste kravet for å være med på partrening er at man er innstilt på å samarbeide med andre. Man må i tillegg ha med seg noen å danse med, siden det ikke blir partnerrotasjon på partreningene. Du trenger absolutt ikke ha en fast dansepartner - det er bare å ta med noen fra kurset tidligere i uken og komme! Har du lyst til å finne noen å danse med, men synes det er vanskelig? Kontakt Makalani Machmaking!
Målsetning: På partrening kommer man med partner for å trene sammen som et par. Men minst like viktig er det an man kommer for å trene sammen med andre par. Dette er veldig gøy, utviklende og sosialt. Målet er å skape en treningsgruppe der alle kan løfte hverandre opp og gjøre hverandre bedre. Partrening har tatt over for det som tidligere het konkurransetrening. Det er absolutt ingen forutsetning at man har planer om å drive med konkurransedans for å være med på partrening, men det er også en målsetning for partreningen å skape flere konkurransedansere i BSI Dans.
Innhold: Partreningene i BSI Dans er bygd opp slik at man trener litt sammen innad i parene, men bruker minst like mye tid på å trene sammen med andre par. Det er sterkt fokus på coaching, og at alle hjelper hverandre til å bli bedre. Det er ikke alltid like lett å vita hva man er god på, og hva man bør trene mer på, hvis man aldri får tilbakemelding. På partrening gir alle tilbakemelding til alle, og man vil oppleve at alle har både noe å lære, og noe å lære bort - uavhengig om man er nybegynner eller norgesmester!
Kurskrav: Du går på BSI dans sine kurs i boogie woogie, eller har et ønske om å begynne.
Målsetning: Man skal få mulighet til å øve på det man har lært på kursene og til å lære noe nytt om man ønsker det. Man komme i kontakt med erfarne dansere samtidig som man får danset med andre på ens eget nivå. Kom med eller uten partner, her byr alle opp alle!
Roar er en av klubbens fortapte sønner som har vendt tilbake til godværet, etter noen år i Asia og Sør Amerika. For tiden jobber han i oljebransjen med ambisjoner om å bidra til global oppvarming og badetemperaturer her på vestlandet. Han smettet på seg danseskoene da filmavisen fortsatt var på moten, og har siden danset det meste BSI Dans har hatt kurs i. Denne dansekrabaten har tidligere vært en aktiv sjel i klubben som leder, konkurransedanser og instruktør, og han gleder seg til å starte igjen. Dette blir kjempegøy.
Dansemotto: Gode dansere kommer til himmelen, kreative dansere kan velge.
Ulrikke kom togende over fjellet høsten 2008 for å studere, men ble fort lokket med på salsa grunnkurs og endte opp med å bruke mesteparten av tiden på å danse i stedet. Det ble hyttetur, hun fikk testet ut swing og ble straks en aktiv swingdanser. Etter kun to uker på GK swing ble hun lurt med på NM, og har siden rukket å slite ut ett par dansesko, to pysjbukser og hele tre dansepartnere. For å gjøre opp for all slitasjen har hun vært ballsjef to ganger og laget show! Hun var heller ikke sen om å hive seg på da Espen spurte om hun ville være med som trener på grunnkurs - MEG MEG MEG!!! :D :D
Når Ulrikke blir stor vil hun ha hage med plass til geit.
Høsten 2007 kom Kenneth med en noe innbilsk påstand: “Eg kan danse”, noe ei venninne tvilte sterkt på. Men de meldte seg raskt på kurs, hvor det motsatte ble bevist! Et år senere da Kenneth egentlig skulle til Oslo for å studere, sank alvoret over han og han forstod at han var alt for avhengig av dansen til å forlate regnbyen.
I årene etter har det meste av ferier og fritid gått med til de fleste typer swing ispedd litt andre dansestiler på si. Kenneth har etter hvert fått et kjent ansikt både i BSI og rundt om på dansecamper og andre festligheter i europa, hvor jenter (og gutter) står i kø for å få en runde på gulvet. For å finansiere swingkurs og reising jobber han som IT konsulent (Innvendig Tarmslyng – konsulent).
Det viktigste for Kenneth er at han og alle rundt han skal ha det kjekt med dansen. :D
En mørk og stormfull aften i oktober 2010 tok “beskjedne” Guro en avgjørelse hun sent vil angre på. Hun droppet hjemmekvelden, og luska med skrekkblanda fryd mot Banco Rotto. Vel inne på Banco tok det ikke lange stunda før Kenneth var borte for å få Guro ut på dansegulvet, og etter et par danser var hun varm i trøya. Dette var dagen Guro ble hekta på swing!
Utenom dansingen er hun tannlegestudent, og setter følgelig stor pris på et bredt smil :D
Jan-Roger Røys (årsmodell 87) har dansa i litt over et år (våren 2009), og vært vært med på det meste klubben kan tilby! For tiden danser han swing VK1 og VK2, samt grunnkurs i standard og latin. Han har også gått salsa grunnkurs. Grunnen til at Jan-Roger begynte å danse var Kenneth Endestad. Jan-Roger var litt bråkjekk på en fest engang der han presterte å si: "Vere med å lære swing? Jada klart det." Så hadde han ikke tenkt mer over det, men da det endelig ble kursstart dro Kenneth han bokstavlig talt med. Etter 30 min trengte ikke Jan-Roger mer overtal, då var han bitt av basillen!
Instruerer på VK1. Profil kommer snart.
Underviser på VK1. Profil kommer.
Jan er ein stor gut med mykje moro i toppetasjen. Han studerer ikkje møbeltrekking eller dramapedagogikk, men cruiser rundt i både mjølkebil og kvikkisbil (tenk om det var isbil!) Har eige hus i Fana og liker at folk kjem og hjelp han i hagen. Elskar dans, og kan det meste. Han overraskar stadig med barnedans og pensjonistdans. I tillegg kan han alt som er verdt å vite innan swing (ellers så lurer han oss godt.) Ver på vakt dersom det kjem eit lurt smil når han dansar med deg - det kan anten vere at han pønskar på noko sprell eller at han vil at du skal tru at han gjer det. Karakterisktisk for Jan er den smittande latteren hans og at han liker å snakke. Jan har alltid ein god klem eller eit ironisk "kor overlegen du e då!" på lager. Jippi-Jan-Jan!
Renate (23) kom inn i BSI høsten 2005. Ho begynte både på swing og salsa, og blei fort bitt av dansebasillen. Er det danserelaterte ting på ferde har det ikkje vert uvanlig å høre Renate seie ”Ej e med!”, og ho har vel fått det Tormod kallar ”Møbelstatus” på Scotsman etter kvart, der ho swingar seg med et stort smil rundt munnen. Når Renate ikkje dansar, er ho sjukepleiar på Haukeland sjukehus.
Motto: Carpe Diem
Vidar (30) er det lengst utholdande medlemmet og ein av dei dyktigaste swing’arene i BSI dans no. Han har dansa aktivt sidan høsten 1996, og har vert innom dei fleste dansegreinene; boogie woogie, lindy hop, folkeswing (som han starta dansekarriera si med), charleston, blues, salsa, vals, rumba, samba, quickstep, merengue, cha-cha, jive, tango, slowfox, hip-hop, breakdance, jazz, magedans, stomp, step, shag, balboa, riverdance, svenskbugg, norsk folkedans, disco, funk, linedance, for å nevne nokre få..! Ja, en erfaren og dyktig dansar med andre ord. Vidar begynte trenarkarriera si våren 2003 i BSI Dans, og er instruktør på VK2 swing sammen med Linn Therese denne høsten. Han er den som har lært opp mange av dei andre trenarane som er no, og har funnet gleden i dansen med å finne ut korleis man kan få en avansert leik i musikken mellom begge partane i paret. Vidar synes at uansett kva dans du danser så har du nytte av alle andre danser du kan danse og har derfor planer om å jobbe på kurset med det å hente styling og teknikker som er "universelle" inn i Boogien, såklart i tillegg til å undervise "reine" BW teknikker. Han har også, som dei fleste andre i BSI Dans, fått mange GODE VENNER i klubben.
På ”fritida” jobbar Vidar no som konsulent hos Delfi Data AS, og liker også å drive på med Sverdkamp, Dungeons & Dragons og litt diverse trening utenom det.
Er instruktør på VK2. Profil kommer.
Er instruktør på VK2. Profil kommer.
Søsknene Magnar og Makalani har et personlig preg på alt, og skrev dermed en felles trenerprofil på sin egen måte:
Den … adjektivdansesoga om Magnar og Makalani. Kvar gong du ser … kan du setja inn eit valfritt adjektiv.
25. august 2005 sa Makalani: „Magnar, lat oss byrja å dansa!” Og så gjorde dei … syskena det. Frå første stund var det hæla i taket (bokstaveleg tala). Med … folkeswing i dobbelt tempo kvar gong det kom ein … song på grunnkurs, og med eit ekstremt akrobehov, var det kanskje ikkje alle som sette like stor pris på denne … tilveksta i … BSI Dans. Heldigvis let dei to … luringane seg verken merka med dette eller dei to … sisteplassane i Snøhetta Cup 2006. Slik har det seg at dei framleis er å sjå både i den … klubben, på den … Swing-kaféen og på den … Scotsmannen, der dei ser fram til å dansa med nettopp … deg!
Det … syskenparet har dei siste … åra vore med på mange … kurs og … konkurransar, og gledar seg til mykje moro med slikt i tida som kjem.
OBS!
Om du endå ikkje har nytta adjektivet nerdete, gå attende til start.
Boogie Woogie er en Amerikansk-inspirert europeisk pardans som har sine røtter fra Lindy Hop. Denne swingdansen er basert på 50-tallets Rock`n`Roll-musikk og stiler som Bill Haley, Jerry Lee Lewis osv. Dagens Rock`n`Roll-dans er blitt til noe helt annet enn hva det var på 50-tallet. Nå er det mye spark og luftig akrobatikk. På grunn av at Rock`n`Roll-dansen mistet sitt sosiale preg, ble den "glemte Rock`n`Roll-dansen" gitt et nytt navn - Boogie Woogie. Dette skjedde på midten av 80-tallet i Tyskland, og det var i områdene rundt München at dansen fikk den største oppblomstringen. Nå er Boogie Woogie populært i hele Europa såvel som i Amerika.
Videoklipp: Norgesmestere og verdensmestere i Boogie Woogie, Aina og Jørgen (NTNUI Dans). Finale, rask runde.
Da de afrikanske slavene kom til USA, brakte de med seg musikken og rytmene sine. I møtet med europeisk dansetradisjon, smeltet dette sammen til danser som Cakewalk, Black Bottom, Charleston og Lindy Hop. Så da Lindy Hop dukket opp på klubber og fester over hele USA på 1920-tallet, hadde den med seg mange afroamerikanske elementer. Men det var først ved åpningen av The Savoy Ballroom at Lindy Hop fikk et navn og et hjem. Nye steg ble laget hele tiden med luftige kast og spektakulære bevegelser - dansen ble en fryd å se på. Mange filmselskaper begynte etter hvert også å legge inn den nye populære Lindy Hop-dansen i sine filmer. Disse klippene er i dag meget populære hos Lindy Hop-entusiaster for inspirasjon til nye figurer og for å se hvor flink det faktisk er mulig å bli. Siden den gang har dansen utviklet seg i mange retninger og er således opphavet til all swingdans, men den originale Lindy Hop (etter Charles Lindhberg ) lever fortsatt, og er meget populær over hele verden. Dessuten kan du danse Lindy Hop til dagens Hip Hop-rytmer - da tar det bare helt av på utestedene!
Lurer du på hvor du kan finne swingmusikk? Hvilke band du skal lete etter eller hva det egentlig er instruktøren snakker om når det sies at "dere danser nå til 43 bar"?
Forhåpentligvis kan denne siden være til hjelp for deg.
All rytmisk musikk har et tempo. Normalt telles dette i antall slag i minuttet (beats per minute, bpm), men i swingmiljøer, og dansemiljøer generelt, er det mer vanlig å telle antall takter i minuttet (1 takt = 4 slag). En takt kalles også en bar, et uttrykk som også brukes internasjonalt. En sier da bar per minutt (barpm), eller kun antall bar. Det andre folk sier er tempo, bpm, må altså deles på fire for å finne "swingtempo".
En måte å finne tempo på er å telle antall slag i et minutt og så dele på fire. Men det enkleste er å telle hvert slag i 15 sekunder (det vil si et fjerdedels minutt), en vil da få hvor mange bar sangen går i. Enkelte Swing-CDer oppgir også tempo på sangen i bar (eller bpm).
Boogie Woogie er enklest å danse når tempoet er mellom 30 og 50 bar.
I dansen Boogie Woogie snakker man ofte om synkopering av stegene (trippelsteget). Synkopering betyr variasjon, som i boogie woogie betyr å stresse (legge trykk på) en rytme som normalt sett ikke er stresset.
For å forstå dansen, er det viktig å forstå musikken til dansen. Nedenfor vil vi gi en kort oversikt over musikken til dansen vår, med litt eksempler fra Spotify.
Begynnte som en “red ligh district” musikk i St Louis og New Orleans og var kjennetegnet med sin synkoperte eller ”ragged” rytme. Det var en modifikasjon av marsj musikk med afrikanske rytmer. Mest kjente låt er nok Scott Joplins ”Maple Leaf Rag”. Scot Joplin beskrev det å spille ragtime som ”play softly until you catch the swing.....”
Ragtime music - spotifyMusikken Jazz er vanskelig å definere og avgrense, da den i årenes løp har dannet dusinvis av undersjangrer og fortsetter å være en levende musikkform. Men ”the Jazz Age” er regnet som tiden mellom 1920 og 1930, som er bedre kjent som forbudstiden i Amerika. Musikken var en blanding av afro-amerikansk rytmer med europeisk musikk, og ble en videreføring af ragtime musikken. Store orkestre som Duke Ellington ( som spillte ut av kjente Cotton Club i 1927) og Earl Hines (som spillte ut av The Grand Terrace Cafe i 1928) hadde stor inflytelse på datidens jazz-musikk.
Jazz music - spotify30 – tallet tilhørte de store swing-orkestrene, som spillte dansemusikk. Denne musikken gav mulighet for at solo-artister kunne improvisere i orkesteret. Dette gjorde at orkesterledere og solo-artister ble mere berømt og populære. Kjente musikere og orkesterledere fra denne tiden er blant annet Count Basie, Louis Armstron, Cab Calloway, Tommy Dorsey, Benny Goodman, Glenn Miller, Lionel Hampton og Artie Shaw.
Swing music - spotifyMusikken har sitt utspring fra ballader og arbeidssanger i de amerikanske sørstatene (Deep South). Navnet referer seg til ”blue devils” som betyr melankolsk eller sorg. Dette er også et kjennetegn med musikken. Lyrisk så følger tradisjonell blues musikk et AAB - mønster hvor første linjen er repetert to ganger, for så å få en lengre avslutning på tredje. På linje med Jazz, så er blues en levende musikkstil den dag i dag.
Blues music - spotifyDenne musikken må ikke forveksles som synonymt med dansen. Dette er en pianobasert blues som henvente seg til dans, framfor emosjonelle følelser som tradisjonell blues gjør. Dette bemerkes veldig bra i Pinetop Smiths låt Pinetop Boogie, som henviser seg direkte til dansere. Opphavet til navnet er ukjent, men dansen Boogie Woogie hentet navnet fra musikkstilen da Rock’n Roll allerede var opptatt.
Boogie Woogie music - SpotifyJump Blues er en opp-tempo blues som ble veldig populær på 40 tallet. Dette var en utvikling av boogie woogie musikken, med saxophone som et ledende instrument. Kjente artister som Lionel Hampton og Louis Jordan har veldig mye bra dansemusikk fra denne perioden. Musikken fikk en ny giv på 80-tallet med musikere som Brian Setzer og the Mighty Blue Kings.
Jump Blues music - spotifyMusikken, som ble populær på 40-tallet, har sitt utspring fra en blanding av country, jump blues, jazz og gospel musikk. Det er denne musikken som er utgangspunktet for dansen Boogie Woogie, og er i realiteten boogie woogie musikk med en stresset bakrytme (se synkopering). Denne bakrytmen ble ofte laget av en snare tromme. Musikken hadde stor inflytelse på livsstil, språk og kultur, gjennom tv og filmer. Kjente artister fra denne perioden er Elvis Presley, Bill Haley, Jerry Lee Lewis, Chuck Berry og Lionel Ritchie.
Rock n roll music - spotifyFor linker til mer musikk, trykk her.